Det er viktig å følge med på synet og eventuelle synskomplikasjoner hos personer med diabetes. De bør derfor gjennom en grundig øyeundersøkelse hvert år. Oppfølgingen kan skje hos en øyelege eller optiker med kompetanse på området, eller ved øyeavdelingen på et sykehus.
Syn og brillestyrke
Mange med diabetes vil merke svingninger i synet – spesielt hvis blodsukkerverdiene er høye over lengre tid. Høye blodsukkerverdier kan gjøre deg både mer nærsynt (myop) eller langsynt (hypermetrop). Det kan gi pasienten en følelse av «tåkesyn».
Brillestyrken og synet stabiliserer seg som regel når blodsukkeret behandles og kommer i balanse igjen. Derfor er det viktig at pasienten ikke endrer brillestyrke hvis den er inne i en periode med dårlig blodsukkerregulering.
Dette kan optikere hjelpe deg med
Endringer i øyebunnen kommer ofte så gradvis at det er vanskelig å oppdage det selv. Årlige øyeundersøkelser er derfor viktig for pasienter som har diabetes. Når pasienten kommer til årlig synsundersøkelse, vil optikeren undersøker flere ting grundig. Blant annet netthinnen og det indre øyet. Det optikeren ser etter er blant annet tegn på «Diabetisk retinopati» – en svært vanlig synskomplikasjon hos diabetespasienter.
Graden av retinopatien, samt optikerens kompetanse på området, vil avgjøre om pasienten henvises videre til en øyelege, eller om fastlegen blir orientert om funnene.
Om diabetes type 1
Diabetes type 1 er en alvorlig autoimmun sykdom, der betacellene i bukspyttkjertelen slutter å produsere hormonet insulin. Når blodets glukosenivå blir for høyt, klarer ikke kroppens celler å ta til seg næring. Hvis sykdommen ikke behandles og diagnostiseres raskt, kan det føre til alvorlig syreforgiftning (Ketoacidose) og komplikasjoner senere i livet. Diabetes type 1 rammer oftest barn, ungdom og unge voksne.
Vanligste symptomer:
Symptomene er akutte og oppstår over kort tid – fra noen dager til noen uker.
- hyppig vannlating
- ekstrem tørste
- slapphet
- dårlig allmenntilstand
- kvalme
- trøtt
- sløv
- sulten
- rask vektnedgang
Slik er behandlingen
Sykdommen behandles og holdes i sjakk ved hjelp av en insulinpenn eller moderne insulinpumper. Dette bidrar til å holde blodsukkeret lavt. Å holde blodsukkeret i balanse kan være en utfordring, men gode hjelpemidler gjør jobben enklere enn tidligere.
Et lavt blodsukker er målet, både for å hindre senkomplikasjoner og sikre god livskvalitet. Blodsukkeret skal samtidig ikke være for lavt – da kan pasienten få føling. Føling er en alvorlig belastning for kroppen, og innebærer at pasienten blir helt eller delvis bevisstløs.
Husk! Personer med diabetes type 1 bør undersøke øynene og netthinnen minst en gang i året. Første gang maks. 5 år etter sykdomsdebuten – deretter årlig.
Om Diabetes type 2
Diabetes type 2 er en arvelig kronisk sykdom der blodsukkeret blir for høyt. Det er den vanligste formen for diabetes, og utløses ofte av overvekt og mangel på aktivitet. Det finnes også andre undergrupper som ikke har noe med livsstil å gjøre.
Ved diabetes type 2 utvikler som regel sykdommen og symptomene seg over tid – mye lenger enn ved diabetes type 1. Hvis det er diabetes type 2 i familien, øker risikoen for å få det. Type 2 oppstår som regel hos voksne over 40 år.
Vanligste symptomer:
- tretthetsfølelse, slapp og sliten
- soppinfeksjon i underlivet
- tåkesyn og varierende syn
- hyppige infeksjoner og sår som ikke gror
Slik er behandlingen
Behandling av diabetes type 2 går ut på riktig kosthold, mer fysisk aktivitet, medisiner og eventuelt insulin. HelseNorge har mange gode råd og veiledere.
Husk! Personer som får diabetes type 2 bør undersøke øynene og netthinnen en gang i året. Første gang så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt – deretter årlig. Hvis HbA1c er lav og det ikke er funn av netthinneforandringer, kan det gå to år mellom hver kontroll.
Tiltak og oppfølging av synet
Hvis blodsukkerverdiene er høye over tid, vil mange med diabetes merke svingninger i synet. Høye blodsukkerverdier kan gjøre deg både mer nærsynt (myop) eller langsynt (hypermetrop). Man kan også få såkalt «tåkesyn».
For personer med diabetes type 2 kan synet være det første tegnet på at noe er galt. De oppsøker ofte derfor en optiker for en synsundersøkelse. Synsforandringene de opplever kan være forbigående. Brillestyrken stabiliserer seg som regel når blodsukkeret behandles og HbA1c blir lavere (selv om vi kan ikke utelukke permanente endringer). Derfor er det viktig å ikke endre brillestyrken hvis pasienten er i en periode med dårlig blodsukkerregulering.
Husk! Endringer i øyebunnen kommer ofte så gradvis at det er vanskelig for pasienten å oppdage det selv. Årlige øyeundersøkelser er derfor viktig En optiker undersøker da netthinnen og det indre øyet grundig. Da oppdager vi ofte tegn på «diabetisk retinopati».
Komplikasjoner (Diabetisk retinopati)
Diabetisk retinopati. er en vanlig senkomplikasjon, som oppstår når diabetespasienter har for høye blodsukkerverdier over flere år. Ifølge Blindeforbundet har nesten alle med diabetes type 1 – og 60 % av type 2 – diabetisk retinopati i noen grad når de har hatt diabetes i mer enn 20 år.
Oppdager vi diagnosen vil vi:
- Ved mild non-proliferativ diabetes retinopati (enkelte småblødninger eller eksudater) sender optiker rapport til fastlegen med orientering om funn.
- Ved en moderat non-proliferativ, alvorlig non-proliferativ en proliferativ diabetes retinopati og diabetisk makulaødem sender optiker henvisning til øyelege og kopi til fastlege.
4:2:1 regelen følges= enten>20 mikroanaurysmer pr. kvadrant i alle 4 kvadranter, eller venøs beading (venene har perlekjedeutseende) i minst 2 kvadranter eller IRMA (intraretinal mikrovaskulære abnormaliteter) i minst 1 kvadrant
Andre komplikasjoner kan være:
- Hornhinnen er mindre følsom, og det kan oppstå vedvarende sårdannelse og defekter. Dette er ekstra viktig å følge med hvis du bruker linser.
- Glaukom (grønn stær) forekommer noe hyppigere hos diabetespasienter.
- Katarakt (grå stær) forekommer også noe hyppigere – og i yngre alder.
- AMD (Aldersrelatert makula degenerasjon) forekommer også noe hyppigere – og i yngre alder.
Behandlingsmuligheter
Den beste behandlingen mot «Diabetisk retinopati» er å holde blodsukkeret stabilt og lavt. Røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk kan virke negativt på utviklingen av sykdommen, og bør derfor unngås.
Mild grad av retinopati behandles ofte ikke, men følges opp nøye. Nye behandlingsmetoder er mer effektive enn de gamle. Når en eventuell behandling skal iverksettes, bestemmes av øyelegen. Derfor er regelmessige undersøkelser av øyebunnen viktig.