Hvis du har diabetes type 2 må du huske å ta en årlig synsundersøkelse.
Det er nemlig viktig at synet, netthinnen og brillestyrken din følges opp godt. En synsundersøkelse kan også avdekke om du har fått «diabetisk retinopati» – en svært vanlig senkomplikasjon hos diabetespasienter.
På denne siden har vi samlet det viktigste du bør vite om diabetes type 2, samt hva vi optikere kan hjelpe deg med.
Syn og brillestyrke
Mange med diabetes vil merke svingninger i synet – spesielt hvis blodsukkerverdiene er høye over lengre tid. Høye blodsukkerverdier kan gjøre deg både mer nærsynt (myop) eller langsynt (hypermetrop). Det kan også gi deg en følelse av «tåkesyn».
Brillestyrken og synet stabiliserer seg som regel når blodsukkeret ditt behandles og kommer i balanse igjen. Derfor er det viktig at du ikke endre brillestyrke hvis du er inne i en periode med dårlig blodsukkerregulering.
Dette kan optikere hjelpe deg med
Endringer i øyebunnenen kommer ofte så gradvis at det er vanskelig å oppdage det selv. Årlige øyeundersøkelser er derfor viktig for deg som har diabetes. Når du kommer til en årlig synsundersøkelse, vil optikeren undersøker flere ting grundig. Blant annet netthinnen din og det indre øyet. Det vi ser etter da er blant annet tegn på «Diabetisk retinopati» – en svært vanlig synskomplikasjon hos diabetespasienter.
Graden av retinopatien, samt optikerens kompetanse på området, vil avgjøre om du henvises videre til en øyelege, eller om fastlegen din blir orientert om funnene.
Om diabetes i Norge
I Norge har ca. 230.000 personer diagnosen diabetes. Omtrent 28.000 av har type 1 mens resten har type 2. Det er for øvrig store mørketall ifølge diabetes.no (om utbredelsen av type 2). De anslår derfor at så mye som 400.000 mennesker lever med diabetes i Norge i dag. Les mer om diabetes type 2 her hvis du mistenker eller er i risikogruppen for å få sykdommen.
Hvis du har hatt diabetes i mange år bør du undersøke om du har utviklet «diabetisk retinopati». Ifølge Blindeforbundet har nesten alle med diabetes type 1 denne synskomplikasjonen, hvis de har hatt diabetes i mer enn 20 år. Les mer om «diabetisk retinopati» nederst på denne siden.
Diabetes type 2
Diabetes type 2 er en arvelig kronisk sykdom der blodsukkeret blir for høyt. Det er den vanligste formen for diabetes, og utløses ofte av overvekt og mangel på aktivitet. Det finnes også andre undergrupper som ikke har noe med livsstil å gjøre.
Ved diabetes type 2 utvikler som regel sykdommen og symptomene seg over tid – mye lenger enn ved diabetes type 1. Hvis du har arvelig diabetes type 2 i familien, øker risikoen for at du også får det. Type 2 oppstår som regel hos voksne over 40 år.
Vanligste symptomer:
- tretthetsfølelse, slapp og sliten
- soppinfeksjon i underlivet
- tåkesyn og varierende syn
- hyppige infeksjoner og sår som ikke gror
Slik er behandlingen
Behandling av diabetes type 2 går ut på riktig kosthold, mer fysisk aktivitet, medisiner og eventuelt insulin. HelseNorge har mange gode råd og veiledere.
Graden av retinopatien, samt optikerens kompetanse på området, vil avgjøre om du henvises videre til en øyelege, eller om fastlegen din blir orientert om funnene.
Om Diabetisk retinopati
Hvis du har høye blodsukkerverdier over flere år, kan du utvikle ulike senkomplikasjoner. Blant annet «Diabetisk retinopati». Ifølge Blindeforbundet har rundt 60 % av alle med diabetes type 2 denne komplikasjonen (etter 20 år med sykdommen).
Dette skjer ved diabetisk retinopati
- Høye blodsukkerverdier gir endret blodsirkulasjon og lekkasjer i netthinnens små blodårer. Dette gir mindre oksygen til netthinnen, og skaper nydannelse av blodkar på netthinnen. Disse blodkarene fungerer dårlig og kan lett blø. Slike blødninger kan gi nedsatt syn, forbigående blindhet eller blinde områder i synsfeltet.
- Skarpsynet kan bli dårlig på grunn av makulaødem.
- De nydannede blodkarene som vokser inn i øyets glasslegeme kan trekke i netthinnen og gi netthinneløsning.
Andre komplikasjoner som kan oppstå
- Hornhinnen er mindre følsom, og det kan oppstå vedvarende sårdannelse og defekter. Dette er ekstra viktig å følge med hvis du bruker linser.
- Grønn stær (Glaukom) forekommer noe hyppigere hos diabetespasienter.
- Grå stær (Katarakt) forekommer også noe hyppigere – og i yngre alder.
- AMD (Aldersrelatert makula degenerasjon) forekommer også noe hyppigere – og i yngre alder.
Behandlingsmuligheter
Den beste behandlingen mot «Diabetisk retinopati» er å holde blodsukkeret stabilt og lavt. Røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk kan virke negativt på utviklingen av sykdommen, og bør derfor unngås. Mild grad av retinopati behandles ofte ikke, men følges opp nøye. Nye behandlingsmetoder er mer effektive enn de gamle. Når og hvis en eventuell behandling skal iverksettes, bestemmes av en øyelege. Derfor er regelmessige undersøkelser av øyebunnen viktig.